Kamplysten virker til å være noe mindre her, konsentrasjonen går heller i retning av å pønske ut hvilken del av dette som virkelig kunne sies å være morsomt. Det som virkelig er positivt er at de siste par dagene har vist hyggelige forbedringer hva gjelder benet hennes, som ikke lenger er like vondt.
Sommerfølelsen kommer snikende stadig raskere, og som Adrian tydelig viser er særlig vannflora i ferd med å bli meget agressiv. Utfallet av bataljen er litt uklart, men ved å angripe flanken (les:vannkran) klarte han omsider å få overtaket. Dog ikke uten å ha blitt påført store vannmengder.
Her er da deler av årets vårkolleksjon, presentert av lett fnisende designere. Legg merke til store innslag av naturlige materialer, og usynkron, lekende montasje.
Formålet med denne bestigelsen forblir et mysterium, og overaskelsen var hjertelig tilstede da han ble "fersket" midt oppi hylla til Benedikte. Vi vet av erfaring at han har total skapfetisj, men hyller var så langt et ukjent kapitte.
Badekar er som kjent veldig stas, noe Adrian her viser med stor innlevelse. På ett tidspunkt var det uklart om han i det hele tatt var i badekaret, men han dukket da opp til sist. Seansen varte ca 1,5 timer, og resulterte i total sviske til slutt. Men ren ble han definitivt!!
Her er da hennes medkonspiratør, Anette. Det kan vel kanskje sees enda litt tydeligere at midlene har vært litt snevre, de meget fargerike kinn er så langt jeg vet lipgloss, for anledningen anbragt rikelig og med glitter...
Etter en laaaang periode med høylydt knising som flyttet seg frem og tilbake mellom Benediktes rom og badet nede, kom årsaken/resultatet for en dag - noen hadde pyntet seg! At hovedersonen fortsatt har et snev av glitter, to dager senere og etter skolesvømming er jo en smule facinerende. Målet for øvelsen var da 80-tallet :-)
Ja, da var det forestilling på skolen, og Adrian var ulven i trinnets fremføring av Rødhette på engelsk. Det man glemte å informere om, var at skolen stilte med kostymer; ergo satte Anne-Mette i gang med å lage ulvehale til poden. Han var såre fornøyd!
Ja, noen vokser til, og vil dermed pyntes på nye måter... Mats har hatt i begge ørene en god stund, men Adrian mente det hold med ett øre. Tror ikke engang han syns det var så vondt! Satt veldig stille og fint mens dama holdt på, så det ble treff, til og med! Benedikte var så imponert at hun spanderte snop etterpå.
Heller ikke Adrian klarte å avholde seg fra harde landinger, men om man studerer oppsynet en smule kan det tyde på at han aner hva som venter i det han mister bakkekontakten for et øyeblikk. Mats følger spent med i håp om å få seg en god latter på andres bekostning.
Det er ikke helt lett å se, men dette er da Mats i fritt svev mot Moder Jord, i skråningen rett overfor døra vår. Et dunk og litt febrilsk børsting av ansikt senere var det full fart opp igjen, for å forberede neste kræsjlanding...
Ja, søskenkjærligheten blomstrer som aldri før! Man kan nesten se på dette som fotografisk bevis for kommende skallebank, det er tydeligvis ikke noenting å si på motivasjonen til Adrian. Like tydelig er det at han fortsatt mener seg kapabel til å løpe fra storesøster... Bildet er forøvrig tatt rett utenfor døra vår, det var opp mot halvmeteren i den største fonna *grynt*
Er ikke bare greit med snø, noe man tydelig kan se i ansiktet til Benedikte - kald snute... Adrian ser ut som han er inderlig lei av å vente, men det var slutten på en lang dag i snøen, så det var kanskje like greit at kvelden kom.God morgen! Klokken er her 07:08, og noen sloss med et hjemmebakt horn til frokost. Man kan trygt si hverdagen er tilbake... Bildet er tatt med mobilen, som ikke helt skjønner dette med lite lys, så veldig bra er det ikke. Den logoen til høyre her er programmet som lar meg blogge fra telefonen - kjempegreit!
Joda, det er mange bilder av våre firbente venner, jeg vet det... Men det må innrømmes at enkelte medlemmer av standen er mer fotogene enn andre, noe som er relativt tydelig her. Bildet legges i tillegg ut fordi Matmor er nær bristepunktet av stolthet over denne skapningen og dens nær mennesklige egenskapet - noe som er vanskelig å nekte for når han virkelig vil...
Ett bilde til, det nærmeste vi kom å alle i ett bilde - en nektet å stille opp. Her har vi Mor, og tre små nøster på trappa.
Mens ungene gjorde sitt aller beste for å slite ut farmor i Fårup - det tror jeg de klarte - tok Anne-Mette og jeg turen til Åseral for å gå i planlagt vedlikeholdskoma utenfor sivilisasjonens rekkevidde.
Da var det gjort! Første offisielle tur med fløyta gikk helt flott, om enn kanskje med litt ømme bein. Akilles har heldigvis heller ikke blandet seg inn i programmet. Hun spilte både i byen og oppe på Landvik, der et eget tog gikk fra skolen til Landvik Aldershjem.
Det nærmer seg! Siste sjekk av tekstiler er unnagjort, begge er nypolerte og klare. Benedikte har med ujevne mellomrom laget obskure pipelyder på rommet - men bedyrer totalt fravær av nerver. Adrian tar ikke ting så tungt, men gleder seg nok en smule til borgertoget med fotballaget. Isbudsjettet er forlengst i havn for dem begge, så dagen blir nok bra!
