Litt info...

Det er jo litt bilder her, men det er mange flere her:

http://picasaweb.google.com/nightwaker

Linken ligger også nede til høyre sammen med linker til Monica og Kristins blogger.

Ett til :-)

Ett bilde til, det nærmeste vi kom å alle i ett bilde - en nektet å stille opp. Her har vi Mor, og tre små nøster på trappa.

Gjester på hytta!

Mens ungene gjorde sitt aller beste for å slite ut farmor i Fårup - det tror jeg de klarte - tok Anne-Mette og jeg turen til Åseral for å gå i planlagt vedlikeholdskoma utenfor sivilisasjonens rekkevidde.

Vi kom opp på ettermiddagen den 18, og ble helga over, hvilket var nydelig. Det vi ikke var forberedt på, var at ny gjester hadde sjekket inn siden sist det var folk her - og oppdagelsen ble litt annerledes enn man skulle tro...Anne-Mette så seg nødt til å ta en tur på do, og kom tilbake med en meget skeptisk mine - det var lyder i do! Nedi do! Jeg kunne ikke helt se for meg hvordan det skulle gå til, og gikk for å prøve å finne ut hva det kunne komme av. Jeg stod en stund ved doen, sparket et par ganger i tankveggen - og hørte helt klart lyder jeg ikke forbinder med kompostering. Men oppi? Fikk ikke det til å stemme... Ikke kunne jeg se noe heller. Vi gikk ut, og Anne-Mette kikket under hytta, for å se om det var noe der - jackpot!!

Det viser seg å være noe så inderlig søtt som en liten ekornfamilie! Vi var ikke sikre på hvor mange det var til å begynne med, men det viser seg at det er mor, og 4 unger! De holdt for det meste til i vedlaget på verandaen, i solveggen, og herjet hemningsløst omkring så fort de var alene. Det så ut som mor holdt skole; "hvordan forsere et vedlagt", og andre praktiske sider av tilværelsen.Tassen på bildet var helt skutt da dagens undervisning var unnagjort, og sovnet på rekkverket en drøy meter foran meg - klart jeg måtte ha bilde! Han lot seg ikke affisere det minste av hva jeg drev med, så lenge ikke avstanden forandret seg. Koselig med besøk!!

Da var det gjort! Første offisielle tur med fløyta gikk helt flott, om enn kanskje med litt ømme bein. Akilles har heldigvis heller ikke blandet seg inn i programmet. Hun spilte både i byen og oppe på Landvik, der et eget tog gikk fra skolen til Landvik Aldershjem.

Anne-Mette var på jobb 17. Mai, men fikk likevel med seg toget i byen, og ungene oppdaget henne, så alle tre var temmelig fornøyd – helt feil dag å jobbe på…

Borgertoget ble for vår del ”avlyst”, da det viste seg at korpset ikke skulle spille, men bare gå i toget. Beina til Benedikte hadde ikke lyst på mer asfalt, og Adrian var egentlig for sliten til å bry seg med mer tog han òg. I stedet ble det jordbær og is på verandaen her hjemme, sammen med en nylig hjemkommet Anne-Mette.

Isbudsjettet fikk seg en knekk, men det er akkurat som det skal være på en dag som 17. Mai, og ungene var godt forsynt når de satte seg i bilen til Rune for turen til Vennesla.

Tidlig den 18. dro de til Danmark sammen med Farmor, og fikk to dager i Fårup Sommerland, hvor begge to tok alt som var av berg og dalbaner, ikke uten misunnelse fra Anne-Mette. De kom hjem med et berg av poser begge to, men Benedikte overasket stort da vi hentet dem. Ikke bra hadde hun handlet en halv sukkerfabrikk, men kom i tillegg hjem med en haug av pålegg, og en pakke bacon!

Hipp, Hipp, gjesp...

Det nærmer seg! Siste sjekk av tekstiler er unnagjort, begge er nypolerte og klare. Benedikte har med ujevne mellomrom laget obskure pipelyder på rommet - men bedyrer totalt fravær av nerver. Adrian tar ikke ting så tungt, men gleder seg nok en smule til borgertoget med fotballaget. Isbudsjettet er forlengst i havn for dem begge, så dagen blir nok bra!

Som om ikke 17. Mai er nok, drar de like gjerne til Danmark i morgen, sammen med besteforeldrene i Vennesla - ikke akkurat noen demper på humøret det heller!

Værmeldingen sjekkes flittig, og foreløpig ser det temmelig lovende ut - Gislefoss lover opphold, men han som andre bedriver egentlig kvalifisert gjetning, så vi får se hva det blir til. Dagen blir sikkert flott likevel!

Bedring!

Årsaken er det man kan kalle usikker, men vi undres nå litt på om den første legens kompetanse var helt på høyden. Det virker litt underlig når Benedikte i løpet av 3-4 dager på krykker tilsynelatende er helt fin, så vi fikk bestillt ny time til henne - denne gangen hos den egentlige fastlegen, ikke turnuskanditaten nedi gangen.

Det viser seg at diagnosen vi først fikk antagelig var mer eller mindre korrekt, men at varigheten var "litt overdrevet". Førstemann vi snakket med skisserte alt fra 2 uker til 2 år, og det kan virke til å være litt vel pessimistisk. Etter sjekken i dag ble hun heldigvis klarert for en noe mer normal tilværelse, så hun er forlengst i gang med sine vanlige syssler; sist sett i en støvsky ut døra. Hvordan det nå blir med 17. Mai er fortsatt ikke sikkert, rett og slett fordi overbelastning lett kan bringe ting i retur - men vi håper! Synes vel det da var litt drøyt å fortelle henne at det kunne bli 2 ÅR på krykker; det er lenge...

17. Mai i år skulle jo være litt spesiell, siden det er første året som fullverdig medlem i korpset. Videre utover sommeren er det også ting som skjer i den forbindlese, nærmere bestemt ett stevne i Lillesand, og ett i Dyreparken. Det første vil vi foreløpig avvente, siden det her er snakk om å gå mer eller mindre hele dagen, mens det andre egentlig er en tur i parken med litt spilling. Uansett, det ser straks litt lysere ut!