Adrian og Mats har her gått inn i rollen som dørvakte, og etter oppsynet of dømme skulle man tro de bare har glemt skinnvesten. Hvem som i øyeblikket savner siste års investeringer i hårprodukter er litt usikkert, men disse to kan muligens komme med en ledetråd...

Morratryne...

God morgen! Klokken er her 07:08, og noen sloss med et hjemmebakt horn til frokost. Man kan trygt si hverdagen er tilbake... Bildet er tatt med mobilen, som ikke helt skjønner dette med lite lys, så veldig bra er det ikke. Den logoen til høyre her er programmet som lar meg blogge fra telefonen - kjempegreit!

Posterboy...

Joda, det er mange bilder av våre firbente venner, jeg vet det... Men det må innrømmes at enkelte medlemmer av standen er mer fotogene enn andre, noe som er relativt tydelig her. Bildet legges i tillegg ut fordi Matmor er nær bristepunktet av stolthet over denne skapningen og dens nær mennesklige egenskapet - noe som er vanskelig å nekte for når han virkelig vil...

Vel, her er det en god stund siden det har skjedd noe... Det har vært en temmelig travel tid, så blogging og webalbum har måttet vike for en stund, men jeg håper det kommer seg nå. Det er lagt opp noen flere bilder på webalbumet, og jeg skal prøve å så ordna en ting eller to her og etter hvert.

Litt info...

Det er jo litt bilder her, men det er mange flere her:

http://picasaweb.google.com/nightwaker

Linken ligger også nede til høyre sammen med linker til Monica og Kristins blogger.

Ett til :-)

Ett bilde til, det nærmeste vi kom å alle i ett bilde - en nektet å stille opp. Her har vi Mor, og tre små nøster på trappa.

Gjester på hytta!

Mens ungene gjorde sitt aller beste for å slite ut farmor i Fårup - det tror jeg de klarte - tok Anne-Mette og jeg turen til Åseral for å gå i planlagt vedlikeholdskoma utenfor sivilisasjonens rekkevidde.

Vi kom opp på ettermiddagen den 18, og ble helga over, hvilket var nydelig. Det vi ikke var forberedt på, var at ny gjester hadde sjekket inn siden sist det var folk her - og oppdagelsen ble litt annerledes enn man skulle tro...Anne-Mette så seg nødt til å ta en tur på do, og kom tilbake med en meget skeptisk mine - det var lyder i do! Nedi do! Jeg kunne ikke helt se for meg hvordan det skulle gå til, og gikk for å prøve å finne ut hva det kunne komme av. Jeg stod en stund ved doen, sparket et par ganger i tankveggen - og hørte helt klart lyder jeg ikke forbinder med kompostering. Men oppi? Fikk ikke det til å stemme... Ikke kunne jeg se noe heller. Vi gikk ut, og Anne-Mette kikket under hytta, for å se om det var noe der - jackpot!!

Det viser seg å være noe så inderlig søtt som en liten ekornfamilie! Vi var ikke sikre på hvor mange det var til å begynne med, men det viser seg at det er mor, og 4 unger! De holdt for det meste til i vedlaget på verandaen, i solveggen, og herjet hemningsløst omkring så fort de var alene. Det så ut som mor holdt skole; "hvordan forsere et vedlagt", og andre praktiske sider av tilværelsen.Tassen på bildet var helt skutt da dagens undervisning var unnagjort, og sovnet på rekkverket en drøy meter foran meg - klart jeg måtte ha bilde! Han lot seg ikke affisere det minste av hva jeg drev med, så lenge ikke avstanden forandret seg. Koselig med besøk!!

Da var det gjort! Første offisielle tur med fløyta gikk helt flott, om enn kanskje med litt ømme bein. Akilles har heldigvis heller ikke blandet seg inn i programmet. Hun spilte både i byen og oppe på Landvik, der et eget tog gikk fra skolen til Landvik Aldershjem.

Anne-Mette var på jobb 17. Mai, men fikk likevel med seg toget i byen, og ungene oppdaget henne, så alle tre var temmelig fornøyd – helt feil dag å jobbe på…

Borgertoget ble for vår del ”avlyst”, da det viste seg at korpset ikke skulle spille, men bare gå i toget. Beina til Benedikte hadde ikke lyst på mer asfalt, og Adrian var egentlig for sliten til å bry seg med mer tog han òg. I stedet ble det jordbær og is på verandaen her hjemme, sammen med en nylig hjemkommet Anne-Mette.

Isbudsjettet fikk seg en knekk, men det er akkurat som det skal være på en dag som 17. Mai, og ungene var godt forsynt når de satte seg i bilen til Rune for turen til Vennesla.

Tidlig den 18. dro de til Danmark sammen med Farmor, og fikk to dager i Fårup Sommerland, hvor begge to tok alt som var av berg og dalbaner, ikke uten misunnelse fra Anne-Mette. De kom hjem med et berg av poser begge to, men Benedikte overasket stort da vi hentet dem. Ikke bra hadde hun handlet en halv sukkerfabrikk, men kom i tillegg hjem med en haug av pålegg, og en pakke bacon!

Hipp, Hipp, gjesp...

Det nærmer seg! Siste sjekk av tekstiler er unnagjort, begge er nypolerte og klare. Benedikte har med ujevne mellomrom laget obskure pipelyder på rommet - men bedyrer totalt fravær av nerver. Adrian tar ikke ting så tungt, men gleder seg nok en smule til borgertoget med fotballaget. Isbudsjettet er forlengst i havn for dem begge, så dagen blir nok bra!

Som om ikke 17. Mai er nok, drar de like gjerne til Danmark i morgen, sammen med besteforeldrene i Vennesla - ikke akkurat noen demper på humøret det heller!

Værmeldingen sjekkes flittig, og foreløpig ser det temmelig lovende ut - Gislefoss lover opphold, men han som andre bedriver egentlig kvalifisert gjetning, så vi får se hva det blir til. Dagen blir sikkert flott likevel!

Bedring!

Årsaken er det man kan kalle usikker, men vi undres nå litt på om den første legens kompetanse var helt på høyden. Det virker litt underlig når Benedikte i løpet av 3-4 dager på krykker tilsynelatende er helt fin, så vi fikk bestillt ny time til henne - denne gangen hos den egentlige fastlegen, ikke turnuskanditaten nedi gangen.

Det viser seg at diagnosen vi først fikk antagelig var mer eller mindre korrekt, men at varigheten var "litt overdrevet". Førstemann vi snakket med skisserte alt fra 2 uker til 2 år, og det kan virke til å være litt vel pessimistisk. Etter sjekken i dag ble hun heldigvis klarert for en noe mer normal tilværelse, så hun er forlengst i gang med sine vanlige syssler; sist sett i en støvsky ut døra. Hvordan det nå blir med 17. Mai er fortsatt ikke sikkert, rett og slett fordi overbelastning lett kan bringe ting i retur - men vi håper! Synes vel det da var litt drøyt å fortelle henne at det kunne bli 2 ÅR på krykker; det er lenge...

17. Mai i år skulle jo være litt spesiell, siden det er første året som fullverdig medlem i korpset. Videre utover sommeren er det også ting som skjer i den forbindlese, nærmere bestemt ett stevne i Lillesand, og ett i Dyreparken. Det første vil vi foreløpig avvente, siden det her er snakk om å gå mer eller mindre hele dagen, mens det andre egentlig er en tur i parken med litt spilling. Uansett, det ser straks litt lysere ut!

Og da røyk Nasjonaldagen...

Som de fleste nok har fått med seg, skulle Benedikte være med i sin første 17. Mai sammen med skolekorpset i år, noe hun har gledet seg til lenge. Uniformen har til og med kommet på plass, og marsjøvelser er forlengst i gang. Men i dag ble det en temmelig drastisk endring på de planene - vi fikk telefon fra skolen om at vi måtte hente henne... Hun har klaget litt fra tid til annen på vondt i en hæl, men det har ikke virket noe alvorlig - noe gymtimen i dag kontant forandret på, så det ble en tur til legen.

Det viser seg at hun har betennelse i akkilesen, og må være i ro så mye som mulig. Hvor lenge det varer er det ingen som vet, men det ble nevnt av legen at han selv hadde hatt det i to år - eller det kunne være over på en måned. Uansett, spørsmål om 17. Mai ble kontant besvart med "nei". Etter litt frem og tilbake er hun nå utstyrt med krykker, og må gå på de antagelig en måned, uten så mye som å tråkke ned på beinet. Behandlingen var egentlig temmelig rett frem, ibux mot vondt og betennelse, pluss en salve som skal smøres rett på ankelen, også den betennelsesdempende.

Så langt går det bra, for facinasjonen over å faktisk gå på krykker er hjertelig til stede - ett par dager på skolen burde kurere den nyskjerrigheten temmelig grundig. Legg til at hun ikke kan gå, sykle, stå på rollerblades, hoppe på trampoline, eller gå til skolen selv sammen med de andre, så tenker det snart blir litt utålmodighet å spore.

Let the fun begin... *sukk*

It's alive!!!

Det er kanskje noen som har lagt merke til at ungene ikke har sendt mail på veldig, veldig lenge? Vel, det kan nok stemme... Det er nemlig en god stund siden maskina tok kvelden, men det er reparert for ikke lenge siden.

Det som da dukket opp, var at de - jeg forstår fortsatt ikke hvordan - hadde klart å knekke USB-koblingen inn på hovedkortet, mirakuløst nok uten at hele maskinen har kopiert et Tesla-eksperiment. Maskinen er nemlig koblet på resten av verden via en liten USB-WLAN-adapter. Heldigvis later det til at problemet nå er overkommet, ved at jeg fikk kontakt igjen nå. Om det varer aner jeg ikke, men jeg får nok vite det om ting streiker... Kommer til å be dem sende mail i massevis fremover :-)

Sommer!!

Sommer! I alle fall enn så lenge; det snødde jo på mandag... Men med 17 grader i skyggen, var det bare å pakke sekk, mat, og grill - Marivoll neste! Benedikte fant seg ei fin lita eik å klatre i, så da måtte jo jeg frem med kameraet...

Overstått

Ja, da er påska over for denne gang. Den ble litt mer innholdsrik enn jeg hadde sett for meg, med bil og det hele, men slett ikke dumt. Det med hytta ble kanskje ikke helt sånn som vi hadde sett for oss, men det er nå engang vår, og vi er i Furet Værbitt. Som igjen betyr at snø 500 moh. i april egentlig ikke er den store overraskelsen. Dessverre…

Ungene ble levert til Rune på Evje på fredag, og etter det var det bare Anne-Mette og jeg der oppe, med håp om å bli stekt sånn passe gylne før mandag. Det heter seg at ingen plan overlever å møte virkeligheten, så også denne gangen; utsikten ble etter hvert omtrent som på bildet på forrige post. Etter en tids indignert studie av omgivelsene ble resultatet at vi pakket sammen på søndag heller enn mandag, og tok en rolig kveld hjemme i stedet.

Kidsa er i full gang igjen, med skole og det hele. Fotballtreningen til Adrian er igjen flyttet til tirsdag, som er en uendelig mye bedre dag for oss enn fredag! Da kan man få avhendet annenhver fredag til en noenlunde normal tid, heller enn å bruke hele kvelden langs E18 – lite givende…

Hyttetur!! Dette er utsikten jeg har tenkt å forholde meg til de neste dagene - bare med litt mindre sånn hvit ting, jeg anser meg som fullstendig kurert for enhver nyskjerrighet overfor denslags etter vinteren vi hadde i år. Men nå stempler vi ut for noen dager! Kommer sikkert noen bilder i etterkant!

Freeze!!

Rett før påske hadde vi første grilling på Marivoll, med nydelig vær! Vi hadde med litt ungene kunne herje med, og her ser vi da Benedikte i svevende tilstand, tilsynelatende litt bekymra over hvor hoppetauet tar veien på neste runde...

Snakker om service!!

Som nevnt tidligere, fikk jeg meg en hyggelig overaskelse når det gjaldt kjølevifte til ungenes pc. Vel, den overaskelsen ble faktisk enda bedre! Det viser seg at folka ikke bare svare på mail fort - vifta ble levert på døra av en smilende kar fra UPS! Og hele opplegget kosta 65kr! Virkelig facinerende!!

Unødvendig...

Jau... I følge Toyota er dette da en stykk ødelagt bremseskive. Jeg medgir glatt at den andre skiva var tvilsom, men jeg mener fortsatt ikke at den var gåen *grynt*

Game over...

Å skulle følge med på hele fire stykker rundt middagsbordet, når man ikke engang får prøve litt smisk engang, er ikke enkelt. Oppgaven ble så lite givende at øya rent gled igjen for vår pelskledde venn...

The Prince is back...

Joda, han er tilbake hos oss. Like energisk som han pleier, men absolutt koselig å ha tassende rundt i kåken :-)

Muffins!!

Neonmuffins... Benedikte og Anette laga muffins på egenhånd i dag, og her er resultatet! Plenty pynt, smakte flott!! Og fargene er jo et kjemisk mirakel...

Synderen. Det er krise i heimen. Katastrofen har intruffet. Ungenes pc er ute av drift... Anne-Mette la merke til at maskinen deres produserte lyder man ikke nødvendigvis liker å høre fra den kanten, og en rask undersøkelse slo fast at kjøleviften på skjermkortet var ødelagt.

Det ble en hel del knot å finne en ny kjøler, noe som helst sted. Det finnes ett utall variasjoner, men ingen av dem passer nettopp dette kortet, fordi det er for kort avstand mellom kjølefinnene til selve prosessoren, og den ene kjøleribben på minne brikken over. Ingentin passet. Punktum.

Som et siste desperat forsøk sendte jeg mail til produsenten i Frankrike - det tok en halv time, så fikk jeg svar!! Snakker om kunderservice! Mailen forklarte at de hadde nettopp den delen på lager, det ville koste meg 65 kroner å få den i postkassen hjemme! Applaus, takk!! Så da kan roen senke seg igjen, om en stund...

Forandringer...

Jeg er nå en gang interresert i været, så jeg tenkte jeg kunne dytte det inn her, i form av netWeather, som er gratis for den som vil ha :-)

Anbefales!!

Da var badeland grundig testet, og det kan anbefales noe veldig! Noe for enhver smak, med vanlig basseng, bølgebasseng, varmtvannsbasseng med massasjedyser, og 4 graders vann for den som har vært litt lenge i badstu/dampbad. Og to boblebad, ute og inne. Ikke trenger en tenke på verdisaker heller, siden man blir påsatt et armbånd med chip i, som man betaler med i kiosken, låser opp/igjen skap med og det hele. Veldig greit. Kidsa kan ikke handle med dem, men der kan man betale inn på forhånd, så kan de handle på egenhånd. Blir nok fort noen flere besøk der ja!! Det beste var nesten selve vannet, som ikke ligner noenting jeg har vært borti før.

I utgangspunktet er det renser sjøvann, men det skulle man ikke tro. Det er tilsatt 20% ferskvann, og tilsatt ørlite naturlig klor skilt ut fra sjøvannet man ikke har brukt, så man merker facinerende lite til både salt og klor, ble ikke rød i øya engang! Utrolig digg! Joda, man må nok tilbake... Ungene har kosa seg noe heftig!

For den som skulle ønske å finne ut selv, kan man ta turen til http://www.rosfjord.no/ som er strandhotellet rett ved siden av. For øyeblikket er det tilbud, som betyr weekend for 4-6 i leilighet for 1990, evt. 8 for 2190, alle tre pakkene med fri tilang til badeland.

Fornøyde unger!!

Snakka akkurat med Adrian på telefonen, som var veldig, veldig fornøyd med dagen i badeland. Tenker vi tar turen i morra jeg...

Endelig...

Som de fleste nok har fått med seg, har bilen forvoldt en del hodebry de siste dagene, siden tingen bestemte seg for å ferie uten å klarere det med meg først... Vi snakker ikke fusking, rare lyder, eller noen annen form for manglende innsatsvilje, vi snakker død bil. Den har siden blitt angrepet etter eliminiasjonsmetoden, der ting stadig har blitt strøket fra lista. Diverse Toyotaverksteder har opplevd telefonterror der jeg med stadig stigende iver har bedt om forklaring på hvordan ting er mulig, men svarene har variert veldig, selv om hjelpsomheten har vært fenomenal. Der jeg kjøpte bilen ble man ubedt utstyrt med det som trengtes av verktøy for å bytte bensinfileter - som samtlige mekanikere jeg snakket med påpekte var "forferdelig vanskelig". Sjelden noe godt tegn...

En mekaniker fortalte meg hvordan man kan tvangskjøre bensinpumpa via diagnosepluggen under panseret, med en stubb ledning. Kanskje ikke normal viten å utstyre hvermansen med, men det var utrolig hjelpsomt for meg, for på denne bilen starter ikke bensinpumpa før startmotoren begynner å gå, hvilket betyr at om man som meg har tenkt å "lufte" systemet, må man løsne saker og ting under panseret, komme seg inn i bilen for å kinne litt, og forte seg ut igjen før alt - ALT - er bensin. Men med ledningen på plass, var det med ett mye enklere. Så fort den biten kom på plass, viste det seg fort at bensinpumpa var det ingenting galt med, bensinen stoppa rett og slett før den nådde helt frem. Filteret ble utpekt som synderen... Det vil si, isen som sannsynligvis befant seg inni fileteret.

Det som til slutt gjorde utslaget, var Lundens bidrag i form av lett temperert bensin levert pr kanne. Så fort den kom på tanken, og jeg fortsatte dille ledning, hørte jeg det sa knas inni filteret - så kom det så mye bensin jeg bare ville ha! Og tingen gikk som en drøm! Kom meg temmelig fort ned for å fylle ja...

Nå blir det badeland til helga!! *glise*

Miracles DO happen!

Enkelte begivenheter er som skapt for fotografisk dokumentering, og i dag oppstod ett av dem. Toffe, som normalt er allergisk mot alt annet enn romtemperatur, begikk den bragd å frivillig entre snøhavet! Rigtignok ikke uten å uttrykke sin undring over hva alt detta oppstusset med kamera var, som man ser, men like fullt frivillig! Man kan jo og legge merke til høyden på snøen kontra pus... Og jada Anette, det ligger flere bilder i webalbumet her: http://picasaweb.google.com/nightwaker

Bilen min!!!

Ja... Det er jo enklet å fremskaffe motivasjon for å angripe en 5. gang når ting ser sånn ut, ikke sant? Hvis noen stusser over at det tilsynelatende er hull ned til bilen, skyldes det ivrig bruk av motor/kupèvarmer, som egentlig går konstant om dagen. Men etter en god del svetting og ukvemsord, kan man nå se asfalten flekkvis rundt bilen, og den neste brøytedotten som forandrer det bør samtidig endre statsborgeskap... Det hjalp heller ikke at tingen fortsatt nekter å gå. Virker rett og slett som den ikke får bensin som den skal så da kan man vel strengt tatt ikke forlange at den skal gå heller - årsaken forblir foreløpig et mysterium, siden den gikk perfekt før snøen kom...

Bade!

Vel, da drar ungene i dag, blir henta fra Lyngdal - og skal dit man ser på bildet... Jeg vil og...

Herjing...

Benedikte har ingenting i mot snøen, raser rundt i hagen sammen med store deler av nabolaget!

Sjuk!

Egentlig skulle vi ha vært i Lyngdal, og teste det nye Sørlandsbadet nå, men når formen er som her, blir det lite tur. Forhåpentligvis er formen bedre i dag, da kan det hende kidsa blir "evakuert" til Lyngdal, så følger AM og jeg etter når hun har vært på jobb. Og når vi har funnet bilen, såklart...

Snø...

Atter en gang ute og måker snø... Hvor mange ganger det har skjedd, aner jeg ikke, men det holder nå! Når man i tillegg har brøytefolk i området som sikter på dører og vinduer med snøfres, blir det enda gøyere - utrolig hvor hardt det stoffet kan bli! *grøss* Neste prosjekt blir å se om det er mulig å få gang på bilen, må bare finne den først...