Og da røyk Nasjonaldagen...

Som de fleste nok har fått med seg, skulle Benedikte være med i sin første 17. Mai sammen med skolekorpset i år, noe hun har gledet seg til lenge. Uniformen har til og med kommet på plass, og marsjøvelser er forlengst i gang. Men i dag ble det en temmelig drastisk endring på de planene - vi fikk telefon fra skolen om at vi måtte hente henne... Hun har klaget litt fra tid til annen på vondt i en hæl, men det har ikke virket noe alvorlig - noe gymtimen i dag kontant forandret på, så det ble en tur til legen.

Det viser seg at hun har betennelse i akkilesen, og må være i ro så mye som mulig. Hvor lenge det varer er det ingen som vet, men det ble nevnt av legen at han selv hadde hatt det i to år - eller det kunne være over på en måned. Uansett, spørsmål om 17. Mai ble kontant besvart med "nei". Etter litt frem og tilbake er hun nå utstyrt med krykker, og må gå på de antagelig en måned, uten så mye som å tråkke ned på beinet. Behandlingen var egentlig temmelig rett frem, ibux mot vondt og betennelse, pluss en salve som skal smøres rett på ankelen, også den betennelsesdempende.

Så langt går det bra, for facinasjonen over å faktisk gå på krykker er hjertelig til stede - ett par dager på skolen burde kurere den nyskjerrigheten temmelig grundig. Legg til at hun ikke kan gå, sykle, stå på rollerblades, hoppe på trampoline, eller gå til skolen selv sammen med de andre, så tenker det snart blir litt utålmodighet å spore.

Let the fun begin... *sukk*