Flytte seg - fort!

Vi som anser oss praktisk anlagte, anskuet termometeret med skeptisk mine, før vi bar alskens nødvendigheter i bilen og trillet med åpne vinduer i retning Roresanden. Adrian derimot ville absolutt sykle til Jonas, en kamerat som bor på vei til Roresanden, for å få med han. Vel underveis ringte vi Adrian, og han kastet seg på sykkelen. Bildet viser da altså en desperat Adrian, som har det veldig, veldig travelt med å eh....vasse, viste det seg... Trass ivrige og helhjertede forsikringer om vannets fantastisk temperatur, var det vi voksne som endte med å bade!!

Første bad!

Med de temperaturene som har vært her den siste tiden, er det kanskje på tide å gi seg det våte element i vold. Jeg må desverre se meg slått av samtlige familiemedlemmer. Men jeg har badet, to ganger, æresord! Her skimter man Anne-Mette på svøm, mens resten av gjengen "kruker" som det heter på Risørsk. Jeg holdt hodet varmt på land, Groos har i overkant mye salt, hvilket er helt feil... Tempen ble i dag målt til 21 i Arendal, forøvrig!

Sommeren er over oss!

Benedikte fant fadderbarnet sitt da vi var på Roresanden her om dagen. Fadderbarnet fant så en haug med sand, som hun plasserte over det meste av Benedikte. Dette måtte man jo helt klart forevige, og gleden formelig stråler fra det noe komprimerte oppsyn man endte opp med å fange...

Why...?

Kamplysten virker til å være noe mindre her, konsentrasjonen går heller i retning av å pønske ut hvilken del av dette som virkelig kunne sies å være morsomt. Det som virkelig er positivt er at de siste par dagene har vist hyggelige forbedringer hva gjelder benet hennes, som ikke lenger er like vondt.

Attack!!

Sommerfølelsen kommer snikende stadig raskere, og som Adrian tydelig viser er særlig vannflora i ferd med å bli meget agressiv. Utfallet av bataljen er litt uklart, men ved å angripe flanken (les:vannkran) klarte han omsider å få overtaket. Dog ikke uten å ha blitt påført store vannmengder.

Vår!

Her er da deler av årets vårkolleksjon, presentert av lett fnisende designere. Legg merke til store innslag av naturlige materialer, og usynkron, lekende montasje.

Ja, som Toffe her demonstrerer på ypperlig vis, hadde vi vårvær noen dager, og da måtte jo solsenga testes. Denne karen ofret seg villig til dette formål, og rikket seg ikke før plomma på himmelen hadde tatt kvelden...

Dyra er rare....

Formålet med denne bestigelsen forblir et mysterium, og overaskelsen var hjertelig tilstede da han ble "fersket" midt oppi hylla til Benedikte. Vi vet av erfaring at han har total skapfetisj, men hyller var så langt et ukjent kapitte.

Skumparty!!

Badekar er som kjent veldig stas, noe Adrian her viser med stor innlevelse. På ett tidspunkt var det uklart om han i det hele tatt var i badekaret, men han dukket da opp til sist. Seansen varte ca 1,5 timer, og resulterte i total sviske til slutt. Men ren ble han definitivt!!

Modell #2

Her er da hennes medkonspiratør, Anette. Det kan vel kanskje sees enda litt tydeligere at midlene har vært litt snevre, de meget fargerike kinn er så langt jeg vet lipgloss, for anledningen anbragt rikelig og med glitter...

Modell!

Etter en laaaang periode med høylydt knising som flyttet seg frem og tilbake mellom Benediktes rom og badet nede, kom årsaken/resultatet for en dag - noen hadde pyntet seg! At hovedersonen fortsatt har et snev av glitter, to dager senere og etter skolesvømming er jo en smule facinerende. Målet for øvelsen var da 80-tallet :-)

Ulv, Ulv!!

Ja, da var det forestilling på skolen, og Adrian var ulven i trinnets fremføring av Rødhette på engelsk. Det man glemte å informere om, var at skolen stilte med kostymer; ergo satte Anne-Mette i gang med å lage ulvehale til poden. Han var såre fornøyd!

Se pynten!!

Ja, noen vokser til, og vil dermed pyntes på nye måter... Mats har hatt i begge ørene en god stund, men Adrian mente det hold med ett øre. Tror ikke engang han syns det var så vondt! Satt veldig stille og fint mens dama holdt på, så det ble treff, til og med! Benedikte var så imponert at hun spanderte snop etterpå.

Auda #2

Heller ikke Adrian klarte å avholde seg fra harde landinger, men om man studerer oppsynet en smule kan det tyde på at han aner hva som venter i det han mister bakkekontakten for et øyeblikk. Mats følger spent med i håp om å få seg en god latter på andres bekostning.

Auda...

Det er ikke helt lett å se, men dette er da Mats i fritt svev mot Moder Jord, i skråningen rett overfor døra vår. Et dunk og litt febrilsk børsting av ansikt senere var det full fart opp igjen, for å forberede neste kræsjlanding...

Incoming!!!

Ja, søskenkjærligheten blomstrer som aldri før! Man kan nesten se på dette som fotografisk bevis for kommende skallebank, det er tydeligvis ikke noenting å si på motivasjonen til Adrian. Like tydelig er det at han fortsatt mener seg kapabel til å løpe fra storesøster... Bildet er forøvrig tatt rett utenfor døra vår, det var opp mot halvmeteren i den største fonna *grynt*

Snø

Er ikke bare greit med snø, noe man tydelig kan se i ansiktet til Benedikte - kald snute... Adrian ser ut som han er inderlig lei av å vente, men det var slutten på en lang dag i snøen, så det var kanskje like greit at kvelden kom.

Adrian og Mats har her gått inn i rollen som dørvakte, og etter oppsynet of dømme skulle man tro de bare har glemt skinnvesten. Hvem som i øyeblikket savner siste års investeringer i hårprodukter er litt usikkert, men disse to kan muligens komme med en ledetråd...

Morratryne...

God morgen! Klokken er her 07:08, og noen sloss med et hjemmebakt horn til frokost. Man kan trygt si hverdagen er tilbake... Bildet er tatt med mobilen, som ikke helt skjønner dette med lite lys, så veldig bra er det ikke. Den logoen til høyre her er programmet som lar meg blogge fra telefonen - kjempegreit!

Posterboy...

Joda, det er mange bilder av våre firbente venner, jeg vet det... Men det må innrømmes at enkelte medlemmer av standen er mer fotogene enn andre, noe som er relativt tydelig her. Bildet legges i tillegg ut fordi Matmor er nær bristepunktet av stolthet over denne skapningen og dens nær mennesklige egenskapet - noe som er vanskelig å nekte for når han virkelig vil...

Vel, her er det en god stund siden det har skjedd noe... Det har vært en temmelig travel tid, så blogging og webalbum har måttet vike for en stund, men jeg håper det kommer seg nå. Det er lagt opp noen flere bilder på webalbumet, og jeg skal prøve å så ordna en ting eller to her og etter hvert.

Litt info...

Det er jo litt bilder her, men det er mange flere her:

http://picasaweb.google.com/nightwaker

Linken ligger også nede til høyre sammen med linker til Monica og Kristins blogger.

Ett til :-)

Ett bilde til, det nærmeste vi kom å alle i ett bilde - en nektet å stille opp. Her har vi Mor, og tre små nøster på trappa.

Gjester på hytta!

Mens ungene gjorde sitt aller beste for å slite ut farmor i Fårup - det tror jeg de klarte - tok Anne-Mette og jeg turen til Åseral for å gå i planlagt vedlikeholdskoma utenfor sivilisasjonens rekkevidde.

Vi kom opp på ettermiddagen den 18, og ble helga over, hvilket var nydelig. Det vi ikke var forberedt på, var at ny gjester hadde sjekket inn siden sist det var folk her - og oppdagelsen ble litt annerledes enn man skulle tro...Anne-Mette så seg nødt til å ta en tur på do, og kom tilbake med en meget skeptisk mine - det var lyder i do! Nedi do! Jeg kunne ikke helt se for meg hvordan det skulle gå til, og gikk for å prøve å finne ut hva det kunne komme av. Jeg stod en stund ved doen, sparket et par ganger i tankveggen - og hørte helt klart lyder jeg ikke forbinder med kompostering. Men oppi? Fikk ikke det til å stemme... Ikke kunne jeg se noe heller. Vi gikk ut, og Anne-Mette kikket under hytta, for å se om det var noe der - jackpot!!

Det viser seg å være noe så inderlig søtt som en liten ekornfamilie! Vi var ikke sikre på hvor mange det var til å begynne med, men det viser seg at det er mor, og 4 unger! De holdt for det meste til i vedlaget på verandaen, i solveggen, og herjet hemningsløst omkring så fort de var alene. Det så ut som mor holdt skole; "hvordan forsere et vedlagt", og andre praktiske sider av tilværelsen.Tassen på bildet var helt skutt da dagens undervisning var unnagjort, og sovnet på rekkverket en drøy meter foran meg - klart jeg måtte ha bilde! Han lot seg ikke affisere det minste av hva jeg drev med, så lenge ikke avstanden forandret seg. Koselig med besøk!!

Da var det gjort! Første offisielle tur med fløyta gikk helt flott, om enn kanskje med litt ømme bein. Akilles har heldigvis heller ikke blandet seg inn i programmet. Hun spilte både i byen og oppe på Landvik, der et eget tog gikk fra skolen til Landvik Aldershjem.

Anne-Mette var på jobb 17. Mai, men fikk likevel med seg toget i byen, og ungene oppdaget henne, så alle tre var temmelig fornøyd – helt feil dag å jobbe på…

Borgertoget ble for vår del ”avlyst”, da det viste seg at korpset ikke skulle spille, men bare gå i toget. Beina til Benedikte hadde ikke lyst på mer asfalt, og Adrian var egentlig for sliten til å bry seg med mer tog han òg. I stedet ble det jordbær og is på verandaen her hjemme, sammen med en nylig hjemkommet Anne-Mette.

Isbudsjettet fikk seg en knekk, men det er akkurat som det skal være på en dag som 17. Mai, og ungene var godt forsynt når de satte seg i bilen til Rune for turen til Vennesla.

Tidlig den 18. dro de til Danmark sammen med Farmor, og fikk to dager i Fårup Sommerland, hvor begge to tok alt som var av berg og dalbaner, ikke uten misunnelse fra Anne-Mette. De kom hjem med et berg av poser begge to, men Benedikte overasket stort da vi hentet dem. Ikke bra hadde hun handlet en halv sukkerfabrikk, men kom i tillegg hjem med en haug av pålegg, og en pakke bacon!